- mitt barndoms "Paradis".
av Viggo Bårdseng - med foto og tekst
Når jeg rusler på Norsk Skogmuseum og Klokkergården i dag, er det mange gode barndomsminner som strømmer på. For meg er området fremdelse "Mitt eget lille barndomsparadis", selv om tiden har satt sine spor rundt barndomshjemmet i dag.
Klokkergården på Norsk Skogmuseum. Mitt barndoms "Paradis" fra 1960 - 1966
-et godt sted å vokse opp
Når jeg rusler på Museet i dag, er det mange gode barndomsminner som strømmer på. For meg er området fremdelse "Mitt eget lille barndomsparadis", selv om tiden har satt sine spor rundt og på Klokkergården i dag.
Med mine turer med kamera, både sommer og vinter på museet, holdes de gode minnene ved like. For hvert bilde jeg tar, får jeg gode minner tilbake fra en tid som var...
Ja- barndommen i huset på Klokkergården og det store området rundt var en fin tid. Å ha oppveksten på et sted som er museum i dag, gjør at jeg i dag føler et lite "Eierskap" til dette stedet. Ja, jeg er ofte innom mitt "Barndomsparadis" med kamera...og jeg storkoser meg :) Både sommer og vinter.
Vinteren kunne være tøff med mye snø og kuldegrader nede ved elvebredden. Sommeren var det rene "Paradiset", der vi ungene hadde boltreplass over det som er et museumsområde i dag.
Her var mitt paradis. Fra morgen til sent på kvelden lå vi på denne plassen, badet, grillet og lekte. For å ha en liten skyggekrok når solen sto som høyest, hadde vi med et blått pyramidetelt. Dette var også tilfluktstedet når vi ungene ble sliten og måtte ha en liten blund på øynene. Vi grillet og koste oss til sent på kvelden, før turen gikk med båten over til Klokkergården igjen.
Det er ikke hver dag en kan sitte midt under Klokkefoss bruen på en stein og skue utover. Bilde er tatt under tørkesommeren 2018. Det var lett å komme seg fra den ene siden og over til Prestøya uten å bli våt på bena
Under min oppvekst på Klokkergården, som i dag står på området til Norsk Skogmuseum, var denne plassen mitt barndoms paradis på sommeren. Dette var før brua over Klokkerfossen kom i 1964. Vi hadde en robåt liggende der brua starter i dag, ved den røde fløterhytta du kan se ved elvebredden når du skal over brua til Prestøya. Roturen over til Prestøya gikk fort med min far sittende ved årene.
Her var mitt paradis. Fra morgen til sent på kvelden lå vi på denne plassen, badet, grillet og lekte. For å ha en liten skyggekrok når solen sto som høyest, hadde vi med et blått pyramidetelt. Dette var også tilfluktstedet når vi ungene ble sliten og måtte ha en liten blund på øynene. Vi grillet og koste oss til sent på kvelden, før turen igjen gikk med båten over til Klokkergården.
Her laget «De store ungene», mine to brødre, Tore og Terje, som var 4 og 7 år eldre enn meg, stupebrett laget av planker vi hadde med oss. Her tok jeg mine første svømmetak med svømmebelte laget av isoporklosser som var trukket med rødt, blått og gult stoff.
Min bror Terje var svømmetrener og vasset ved siden av meg over til den nærmeste holmen.
Tilbaketuren var skremmende når min bror svømte tilbake alene, med meg sittende tilbake på holmen. Eneste muligheten jeg hadde å komme tilbake til de andre var å svømme på egenhånd over. Dette ble mine første svømmetak alene i den store Glomma. En stolt gutt på 3-4 år hadde overvunnet redselen av å være alene i elven, og min eldre bror fikk æren av å hadde lært sin bror å ta sine første svømmetak alene i den store elven.
Når jeg sitter ved denne plassen i dag, kommer alle barndomsminnene tilbake. Avstanden ut til holmen var lengere den gang. I dag er det bare 10 skritt over til andre siden. Avstanden ble mye lengere i barndommen.
Klokkergården i kveldssol, slik den står i dag. Den gangen hadde vi hvitt stakittgjerde rundt huset, og mye blomster i alle farger rundt huset. En deilig lukt spredde seg i vårsolen når syrinbuskene langs husveggen blomstret. En herlig sommerlukt som jeg føler jeg kjenner i dag når jeg besøker stedet.
Det er ikke dette pyramideteltet vi hadde med oss på tur. Vårt telt var et lite blått, og uten bunn. Bilde her er tatt under Jakt og Fiskedagene, på samme plass, i de senere år.
Vi unger hadde ikke vanskelighet med å fylle sommerdagene på Klokkergården. God tomleplass for unger som ville utforske den store verden ute i friluft. Her var vi på musejakt rundt husveggene, og på fine sommerdager gikk turen over med båt til Prestøya, hvor vår egen lille badeplass lå på andre siden av øya. I en lun vik med små holmer tok jeg mine første svømmetak med min eldste bror, Terje, som ledsager.
Når vi ble for trøtt av all badingen, hadde vi et blått pyramidetelt som vi kunne søke ly for sommersolen og for å ta en liten blund før vi på nytt kastet oss i det litt kalde Glomma vannet. badesesongen starten ved st. hans tider, så badetemperaturen var ikke så veldig høy så tidlig på sommeren. Når sulten kom, var det bare å tenne opp et bål ved elvskanten for å grille pølser og andre godbiter som min mor og far hadde med seg i overfarten til vårt "Sommerparadis". Ja- for en herlig oppvekst vi hadde.
Når høsten kom på Klokkergården, var det tid for å slå alt kornet som vokste opp på jordene rundt. Vi unger gledet oss med spenning til denne tiden av året, når vi kunne leke i halmen og bygge "Halmhytter". Når kvelden kom og det var tid for sengen, sovnet vi med en gang hodet kom på puten. Dagen etter lå vi i vår egen "Halmhytte" i sengen, etter alt halmet vi hadde fått med oss inn kvelden før. Dette var en barndomstid jeg skulle ønske alle hadde fått ta del i. Alle husker vel den svenske filmen "Vi på Saltkråkan", og alt ungene der fikk oppleve. Vi 3 søsken, Terje, Tore og meg selv Viggo, hadde vår egen lille "Sommer på Saltkråkan" på vårt barndomsparadis, Klokkergården.
- en tid som er forbi...med ny tid
I 1955 ble Prestøya gitt i gave fra Elverum kommune til museet. Den 50 dekar skogkledte øya midt ute i Glomma med Klokkerfossen og Prestfossen på hver sin kant, ble tilholdssted for museets nye samling av skogskoier, fiskebuer og kopier av antikvariske fiskeinnretninger naturlig inngikk.
Dagens bru over Klokkerfossen. I min oppvekst, var det ingen bru. En liten robåt lå fortøyd ved bredden av elven på høyre side ved den røde "Fløterkoia" til venstre i bildet på andre siden, før du går over til Prestøya..
"Fløterkoia ved elvebredden på Norsk Skogmuseum. her hadde vi vår lille robåt fortøyd, klar til den store overfarten over til Prestøya.
Et kjent overbygg fra Norsk Skogmuseum. Jeg tror denne har vært på museet i all tid. Mange har ruslet forbi denne uten å tenke på hvor gammel den er.
- ny tid
Norsk Skogbruksmuseum ble etablert som en stiftelse i 1954. Formålet var å danne et nasjonalt museum som skulle favne tematikken skogbruk, jakt og fiske. I tida etter andre verdenskrig var det store forventninger til skogbruket, så dette var et initiativ som var i takt med tiden. Museet ble etablert etter et ønske om å styrke historieformidlingen ved Glomdalsmuseet innenfor skogbruk og skogsarbeid. Det ble arrangert en skogbruksutstilling på Glomdalsmuseet i 1953, og kapitalen og gjenstandsinnsamlingen fra dette prosjektet ble starten på Skogmuseet.
I 1955 ble Prestøya gitt i gave fra Elverum kommune til museet. Den 50 dekar skogkledte øya midt ute i Glomma med Klokkerfossen og Prestfossen på hver sin kant, ble tilholdssted for museets nye samling av skogskoier, fiskebuer og kopier av antikvariske fiskeinnretninger naturlig inngikk.
I 1964 kjøpte museet Klokkergården Fossum som ble til utstillingslokaler og kontor. I 1971 åpnet kong Olav V. en ny museumsbygning, som fortsatt brukes.
Her litt historie om brua over Klokkerfossen.
Brua over det østre av Glommas løp forbi Prestøya i Elverum, Klokkerfossen. Klokkerfossbrua ble bygd vinteren 1963-64, for å forbinde det opprinnelige friluftsmuseet på Prestøya med klokkergarden Fossum, som museet hadde fått overta et par år tidligere, med kontorer i våningshuset og utstillinger i låvebygningen. Brua ble bygd som en tradisjonell sprengverkskonstruksjon i tømmer på betongpilarer i elveleiet. Brua har fire 20 meter lange spenn, og to landspenn, som begge er 14 meter lange. Byggesummen var 160 000 kroner i 1964. Brua ble innviet i samband med museets tiårsjubileum, som ble markert i forbindelse med representantskapsmøtet i museet 30. juni 1964.
Selv om bærekonstruksjonene i Klokkerfossbrua var utført av
kreosotimpregnert furutømmer, ble det ved en undersøkelse i 2003 påvist råte i
kjerneveden. Museet vurderte å skifte de enkeltstokkene dette gjald, men hadde
også behov for å utvide brua litt, slik at det ved behov skulle bli mulig å
kjøre en liten traktor eller en ambulanse ut på Prestøya. Derfor ble det i
2004-2005 oppsatt ny bru av impregnerte limtrematerialer, men med samme
konstruksjon og form som vises på fotografiet. På dette tidspunktet ble
investeringskostnaden i brua kalkulert til cirka 3 500 000 kroner
- dagens museum fra innsiden
Når jeg rusler på Museet i dag, er det mange gode barndomsminner som strømmer på. For meg er området fremdelse "Mitt eget lille barndomsparadis", selv om tiden har satt sine spor rundt og på Klokkergården i dag. Norsk Skogmuseum er i dag et av Norges mest besøkte museer. Senest i dag 4. mai 2019 tok jeg en liten tur rundt Denne gangen på innsiden. Her vil jeg vise noe av det museet har å tilby fra innsiden.
På museet finner du en innbydende restaurant. Stilen hører med på et Norsk Skogmuseum. Mye trevirke i tak og vegger.
Et lite kunstgalleri finner du også til høyre for hovedinngangen til museet.
Videre finner du mange innbydende utstillinger i 3 etasjer. Kelleretasjen huser et ferskvanns akvarium du må huske å besøke.
Begeistret kronprins på åpningen
H.K.H. Kronprinsen var tilstede når utstillingen åpnet 26. januar 2016.
Det fantastiske treet: forteller om hvordan treet blir til, og at fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. Bladene er verdens beste solfangere, og utstillingen forteller hvordan fotosyntesen skjer i bladet. Trærnes magiske evne til å forvandle luft til sukker forklares på en ny og spennende måte. For å vise hvor spektakulær fotosyntesen er har museet lagd en ni meter lang lysende akrylvegg som viser snittet av et blad. Midt i utstillingen står en 7,5 meter høy treskulptur laget av 10 km aluminiumsrør.
- videre i utstillingen
Norsk Skogmuseum er et sted du må besøke. Om du er tilreisende eller fastboende, er dette en opplevelse du må ta med deg. Området rundt hele museet er fantastisk. Stier på kryss og tvers, og hengebru over til Glomdalsmuseet. Et annet fantastisk museum her i Elverum.
Årskort
Med årskort får du kort og godt tilgang til Norsk skogmuseum og 22 andre museer i Hedmark i et helt år. Dette gjelder alle Anno museene i Hedmark.
Norsk Skogmuseum - Glomdalsmuseet - Domkirkeodden - Kirsten Flagstadmuseet - Norsk Utvandrermuseum - Kongsvinger museum - Kvinneuniversitetet - Eidskog Museum - Odalstunet - Musea i Nord-Østerdal - Klevfoss Industrimuseum - Trysil Bygdetun - Blokkodden Villmarksmuseum - Sørlistua Fløtermuseum.
Jeg håper du har likt dette lille besøket i mitt "Barndomsrike", og "Barndomsparadis". Ønsker du å vite mer, gå inn på linken jeg har lagt under. Ønsker deg en god museumsvandring !
Hilsen fra Viggo Bårdseng