- definisjoner
(forfatter ukjent)
Glede er en følelse som setter noen i en tilstand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Lykkefølelse
Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse, lyst og kjærlighet, tilhørighet og identitet, anerkjennelse, bekreftelse, trygghet, takknemlighet og mestring. Opplevelse av meningsfullhet, særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro, kan også gi en følelse av en lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Også musikk, kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.
Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene. Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen påvirker helsetilstanden og atferden både hos enkeltmennesker og hele samfunnet. Faktorer som trygghet og likeverd, men også muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse, er derfor viktige for et velfungerende samfunn.
En opplevelse av velvære, glede og ro kan også oppnås gjennom bruk av kjemiske rusmidler. En slik lykkefølelse er imidlertid forbigående og har negative sosiale, psykologiske og økonomiske bivirkninger.
Glede
er en følelse som setter noen i en tilstand av lykke. Gleden er individuell. Hva som føles som glede for en person, føles ikke nødvendigvis som glede for andre personer.
Størrelsen av gledesfølelsen har ikke noe med «surhetsfølelsen» å gjøre, men er helt klart avhengig av personens følsomhet, og altså mer ettemperamentsspørsmål som er forbundet med personlighetstrekkene. Noen har et stabilt følelsesliv uansett hva følelsen er, andre har et mer intensivt følelsesliv, og andre befiner seg et sted midt i mellom.
Mennesker som stort sett har et positivt livssyn føler seg ganske mye gladere enn mennesker som har et negativt livssyn.
Lyst
er et intenst begjær eller strev etter selvfornøyelse og spenning. Lyst kan strengt tatt bety bare seksuell lyst, men er likevel ofte omtalt som f.eks. «menneskenes lyst», «lysten på blod», «maktlysten» eller «kjærlighetslysten». Det greske ordet for lyst er epithymia (επιθυμια), som også kan oversettes til norsk som «griskhet».
Kjærlighet
er en menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske. Kjærlighet er å være glad i noen. Mange vil si at kjærlighet er irrasjonell i sin natur, og derfor er vanskelig å definere, men en kan kanskje gruppere ulike former for kjærlighet:
Romantisk og seksuell kjærlighet. Forekommer vanligvis mellom to personer, slik som et ektepar eller et kjærestepar. Følelsene trenger ikke å være like sterke begge veier.
Kjærlighet til familiemedlemmer og venner. En følelse av nærhet og å være sterkt knyttet til en annen, uten at det er romantiske eller seksuelle følelser involvert. Dyr ligger også under denne kategorien, da mange regner sine dyr som familiemedlemmer eller venner.
Kjærlighet til ikke-menneskelige ting. Det kan for eksempel være mer generelt og abstrakt til fedrelandet, Gud eller ens neste, eller mer konkret til en by, en ting, et sted eller et hus. Slik kjærlighet kan være knyttet til gode minner om opplevelser man har hatt i forbindelse med tingen, eller den kan forklares med en hengiven tro, moralsk overbevisning eller indre harmoni.
Forelskelse er en følelse av stor beundring for, tiltrekning mot eller begjær etter en annen person, enten en av motsatt eller samme kjønn. Forelskelsen kan gi en opplevelse av intens lykke og velvære, og skyldes hormoner som utløser en naturlig rus i kroppen. Alle aldersgrupper kan bli forelsket, men følelsen kan være særlig intens i puberteten. Noen anser forelskelsen som en nødvendig drivkraft for å få og oppdra barn sammen.
Når man er forelsket produseres det fenyletylamin i hjernen. Fenyletylamin virker på samme måte som narkotiske stoffer. Så når en person er forelsket er personen ruset.
Forelskelsen uttrykker gjerne mer eller mindre overveldende følelser, enten det dreier seg om hemmelige, romantiske kjærlighetsdrømmer, seksuell tiltrekning eller blind lidenskap og forvirrende affekt. Følelsen likner derfor mer på forbigående galskap enn på fornuftsbasert eller selvoppofrende kjærlighet og vennskap, der det er vanlig med hengivende omsorg, medfølelse og trofasthet.
Sjalusi
er en følelse og refererer til de negative tankene og følelsene av usikkerhet, frykt, og engstelse for et forventet tap av noe personen verdsetter, som et forhold, vennskap, eller kjærlighet. Sjalusi består ofte av en kombinasjon av følelser som sinne, sørgmodighet, og avsky.
Sjalusi er en kjent erfaring i menneskelige relasjoner. Det har vært observert hos spedbarn fem måneder gamle og eldre. Noen hevder at sjalusien er sett i alle kulturer, derimot, hevder andre sjalusi er kultur-spesifikke fenomen.
Sjalusi
som en følelse eller effekten av sjalusi har vært et tema i mange romaner, sanger, dikt, filmer og andre kunstneriske verk. Det har også vært et tema av interesse for forskere, kunstnere og teologer. Psykologer har foreslått flere modeller av prosessene underliggende sjalusi og har identifisert faktorer som fører til sjalusi. Sosiologer har vist at kulturelle oppfatninger og verdier spiller en viktig rolle i å bestemme hva som utløser sjalusi og hva som er sosialt akseptabelt uttrykk for sjalusi. Biologer har identifisert forhold som kan ubevisst påvirke uttrykk for sjalusi.
Med litt å tenke på, så ønsker jeg deg en riktig god helg. Nyt fridagene før en ny dag setter inn. Jeg selv skal på jobb og nyte lørdagen med hyggelige kunder.
Hilsen fra Viggo Bårdseng