DIN VENNLIGHET KAN GJØRE MYE.
Av og til dukker det opp historier som er verdt å lese og dele med andre. Det gjelder også denne lille fortellingen. En liten "Tankevekker" i den ellers så travle hverdagen.
Din væremåte i hverdagen kan bety mye for andre,
uten at du selv aner det...
(forfatter ukjent)
En dag, da jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse var på vei hjem fra skolen. Hans navn var Kyle. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, 'hvorfor vil noen ta alle bøkene på en fredag? Han må virkelig være en nerd. ' Jeg hadde en ganske fin helg planlagt (fest og spille fotballkamp med vennene mine, i morgen ettermiddag), så jeg trakk min skuldrene og gikk videre. Mens jeg gikk der, så jeg en gjeng med unger løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans og dyttet ham så han landet rett i søla. Brillene føk, og jeg så dem lande på gresset omtrent ti meter fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Mitt hjerte gikk ut til ham. Så jogget jeg bort til ham som han krøp rundt for å finne brillene sine, og jeg så en tåre i øyet.
Da jeg gav brillene til ham, sa jeg, «De gutta der er noen tullinger. Han så på meg og sa «Hei, takk! ' Det var et stort smil om munnen. Det var en av de smilene som viste ekte takknemlighet.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg, så jeg spurte ham hvorfor jeg aldri hadde sett ham før. Han sa han hadde gått på privatskole før nå. Jeg ville aldri hengt sammen med en privatskole før. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ønsket å spille litt fotball med vennene mine . Han sa ja. Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med Kyle, jo mer likte jeg ham, og mine venner syntes det samme om ham.
Kraften I Dine Handlinger
Mandag morgen kom, og der var Kyle igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa, 'Boy, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker hver dag! "Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene. løpet av de neste fire årene, Kyle og jeg ble bestevenner. Når vi var i avgangsklassen vi begynte å tenke på college. Kyle besluttet på Georgetown, og jeg skulle til Duke. Jeg visste at vi alltid ville være venner at avstand aldri ville bli et problem. Han ville bli lege, og jeg skulle konsentrere meg om fotballen. Kyle var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham hele tiden om å være en nerd. Han måtte forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp dit og snakke.
Avslutningsdagen, så jeg Kyle. Han så flott ut. Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han hadde flere dater enn jeg hadde, og alle jentene elsket ham. Noen ganger var jeg litt sjalu. I dag kunne jeg se at han var nervøs for talen han skulle holde. Jeg slo ham på ryggen og sa «hallo tøffing, dette blir kjempebra! Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte. . «Takk,» sa han
Da han begynte talen, renset han stemmen, og begynte: "Graduation" er en tid for å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine søsken, kanskje en trener, men for det meste venner. Jeg er her for å fortelle dere alle at det å være en venn for noen, er den beste gaven du kan gi dem. Jeg skal fortelle deg en historie. "
Jeg bare så på min venn med vantro når han fortalte historien om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å drepe seg selv den helgen. Han snakket om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt, så hans mor skulle slippe det senere, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg og gav meg et lite smil. «Heldigvis ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige. '
Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk, når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk. Jeg så hans far og mor så på meg og smiler det samme takknemlige smilet. Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg hva mitt vennskap og kontakt den gangen betydde.
Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du forandre en annens liv for bedre eller verre.
Det er ingen begynnelse eller slutt. I går er historie.
- morgen er et mysterium.
- i dag er en gave.
Ha en fortsatt fin dag
Hilsen Viggo
Bårdseng