- en epoke er over, eller er den det ?
En dag en trygg og god arbeidsplass forandret til en usikker framtid som arbeidssøker i voksen alder
33 år i samme bedrift tar slutt. En lang epoke i livet, med målebånd rundt halsen i 44 år er plutselig...noe som en gang var. Tryggheten du hele tiden har tatt som en slvfølge...er plutselig ikke en trygghet lenger...
En port som alltid har stått åpen er nå lukket i vente på nye hemmeligheter på innsiden.
Det er lett å rive ned noe du har bygget opp...
-en trygghet som ble borte
Det er lett å få følelsene i sving når du ser nakne vegger, tomme utstillingsdukker og innredning som snart blir fraktet bort. Følelsen av et hjem som forsvinner, der du har brukt mer tid enn det du i virkelighetet skal kalle et hjem. Ja timene på jobb er mange flere timer enn du tilbringer i ditt eget virkelige hjem. Tar du bort nettene, er jobben stedet du er i flest våkentimer i døgnet. Hva skjer med deg den dagen et slikt tilholdssted blir borte ? Hva skjer den dagen jeg ikke lenger skal låse meg inn, sette på lys og klargjøre for dagens arbeidsoppgave bak disken?
Den virkelige dag har enda ikke kommet. Den dagen kommer. Dagen jeg skal stå opp, gå inn på badet for å klargjøre meg til en ny dag på jo....
Der kom virkeligheten inn et øyeblikk. Ikke jobb. Ingen fast tilholdssted hele dagen. Inger arbeidskollegaer som sier hei. Ingen kunder som trenger hjelp. Jeg skal ikke ta pause. Pause har jeg hele dagen nå...sånn plutselig. Hva vil en slik situasjon gjøre med meg som person ?
Det er lett å tenke tanker nå som den utenkelige virkeligheten også har rammet meg selv. Hvordan vil jeg som person takle denne tilstanden, en tilstand jeg ikke har måtte kjenne på noen gang tidligere.
Den virkelige hverdagen vil komme. Dagen jeg leverer nøklene, er virkeligheten for alvor - også kommet til meg. Det er en merkelig og vemodig følelse, å se tomme vegger, utstillingsdukker uten klær som skriker ut...kle meg opp ! Om ikke mange timer er også disse borte. Tilbake står et tomt butikklokale, et tomt butikklokale - som for 33 år siden.
Når jeg igjen kommer tilbake til dette kortet, er det fordi den personen som har skrevet ordene, har forstått mer enn mange andre vil forstå gjennom hele livet. Ros gir lysten til å gå videre...
- en ny start
Det er kan hende, noe slikt jeg må oppleve, for å komme videre i livet. Et spark i baken for å videreutvikle meg selv. Kan hende tryggheten jeg har følt i mange av disse årene har vært en brems for å nå nye mål som kan gi meg bedre og større utfordringer videre i livet.
Jeg har vært heldig så langt i arbeidslivet. God jobb, fine arbeidskollegaer og hyggelige mennesker rundt meg hele tiden. Tiden stopper ikke opp her. Nye muligheter vil dukke opp et sted der fremme. Det gjelder bare å se fremover og ikke lene seg tilbake for å holde ved like det som en gang var. Slik er jo livet. Det er fremover vi hele tiden skal lene oss mot.
Ja, jeg er godt voksen. Jeg har erfaringer som mange andre ikke har på samme alder. Jeg er dyktig og har tro på meg selv...også i tiden som kommer etter dette. Det gjelder bare å ha troen og lytte på de gode stemmene i hode og de som sier - dette går fint skal du se.
Verden går ikke under for meg, selv om jeg må finne nye veier for å gå videre. Et sted der fremme står utfordringene klare for meg til å gå neste etappe i arbeidslivet. Det gjelder å ha tro på det du kan utføre etter 33 år i samme jobb. Framover og ikke bakover.
Lykke til Viggo. Dette blir en spennende tid....