Å skape sin egen arbeidsplass i  voksen alder

27/08/2023

Av Viggo Bårdseng

Å ha tro når ikke alt går din vei. Å gå videre med blanke ark kan være en god løsning...


Kunsten å ikke gi opp...

Det var en mørk dag i livet når jeg måtte låse døren for siste gang etter 33 år i samme firma, og over 40 år bak disken med moter og målebånd rundt halsen. 

Sommeren 2019 låste jeg døren for siste gang i butikken på Kremmertorget. Etter 25 år på senteret, og 33 år i samme firma var tiden inne for å ta kontakt med det lokale Nav kontoret for registrering som arbeidsledig. Det var tunge skritt opp bakken til St. Olavsgate for mitt første møte som arbeidsledig.  59 år og ny arbeidssøker. Situasjonen jeg nå hadde kommet i ufrivillig, var en situasjon som gav mye frustrasjon i tiden som kom. Det var ikke lett å komme tilbake i ny jobb med en alder som ingen ville ansette...

En tid med mange tanker

Fra å jobbe i et team med andre, var det nå en ensom tid som lå foran meg. Kamera fanget ofte opp "Ensomme" motiver på mine turer. Alltid har jeg fanget motiver med "Glade farger" Nå hadde bildene fått en annen vinkling...

Mitt første møte med Nav lokalt, ble en positiv opplevelse. Fra å gå inn døren med uvisshet og spenning, ble utgangen en lettere dør å åpne. Det lokale kontoret var ikke så skremmende som jeg hadde sett for meg. jeg følte medfølelse for situasjonen jeg hadde kommet opp i.


- frykten for det ukjente

Når du hører og ser hvordan mennesker må legge seg på kne for å få den støtten og hjelp en trenger når noe uventet hender i livet, er stegene mot det som skal være "Den hjelpende hånd" et steg som en føler går i sakte kino. Slik også for meg.

Hva jeg kunne forvente, og hva jeg ville sitte igjen med av følelser og tanker etter mitt første møte med Nav er fremdeles uavklart, men jeg ble positivt overasket.

Å bli henvist på en hyggelig måte til en venteplass når jeg kom inn døren til kontoret, var mitt første "Hei til Nav". Mitt videre møte, var også en overraskelse.

En blid veileder henviste meg til sitt kontor hvor en løs og fin tone løste opp tankene jeg hadde før mine første steg inn i det ukjente var en realitet. Hva hadde jeg fryktet i forkant? En stivbeint regelrytter som ikke hadde følelser for situasjonen jeg hadde kommet opp i ? Ja, det var tankene jeg hadde før jeg gikk inn i kontorlandskapet som heter NAV.

Mitt første møte var en hyggelig start på dagen. En veileder jeg følte ville bli en god veileder i min vei mot nye mål og håp om en fremtid videre i arbeidslivet. Det jeg fryktet, var så langt, en grunnløs frykt.


Hvor lenge var Adam i paradis ?

Jeg gikk ut døra fra Nav kontoret, i god tro på at systemet jeg hadde vært innom ville hjelpe meg og ikke motarbeide meg. Dagen etter kom første steg mot problemene. Hvor lenge var Adam i paradis ?

Helt fra dag en etter jeg meldte meg som arbeidsledig, fulgte jeg alle retningslinjer og krav Nav har stilt meg for å få en godkjent søknad på dagpenger. Da jeg søkte på dagpenger, fra 1. juli krysset, jeg av for alle punkter som Nav satte krav om for å få innvilget dagpenger. Deriblant at jeg var villig til å ta arbeid i hele Norge. Dette fordi søknaden skulle gå igjennom.

Som en tilleggs info skrev jeg følgende; "Når det gjelder flytting til et annet sted for arbeid, vil dette by på problemer, når jeg har en mor på 91 år som trenger tilsyn og hjelp for å bo hjemme. 

Siste referat i brevet fra Nav lød følgende, "Hvis vi ikke har mottatt dokumentasjon eller hørt fra deg innen fristen, vil vi avgjøre saken med de opplysningene vi har. Det betyr at søknaden din kan bli avslått". Sitat slutt.

- paragrafryttere i gang

Svaret fra Nav kom noen dager etter.

Opplysningene om min mor og min situasjon ved eventuell flytting var ment som en ærlig tilleggsopplysning til Nav, som nå blir brukt imot meg for innvilgelsen av dagpenger. I brev fra Nav står det følgende: Du har krysset av på at du er villig til å ta arbeid i hele Norge. Du har også sagt at du har pleietrengende nær familie. Vi ber deg bekrefte om du er villig til å ta arbeid i hele Norge eller ikke. Jeg hadde jo allerede krysset av på dette punktet. I en telefonsamtale med Nav arbeid og ytelser et annet sted i Norge, sier saksbehandler der at det er motstridende informasjon på dette punktet - å ta arbeid hvor som helst i landet, når jeg i tillegg forklarer at jeg har en mor jeg må ta meg av. Hadde jeg ikke skrevet denne motstridende tilleggsmeldingen, hadde alt vært i orden. 

Søknad om dagpenger ble dermed foreløpig avslått.


Etter mye fram og tilbake ble problemet løst og dagpengene kom etter mye venting. Mange telefoner fram og tilbake måtte til for å løse dette enkle problemet, og diverse dokumentasjoner måtte sendes "Den hjelpende hånd Nav" før alt gikk i orden. Hadde det lokale Nav kontoret kunne ta en egen avgjørelse, hadde all den tid dette tok, med alle frustrasjoner det medførte vært unngått.

Det ble mange kopper med kaffe i denne perioden fram til jeg skulle åpne min egen arbeidsplass

må kjempe for noe du har krav på

Når du hører og ser hvordan mennesker må legge seg på kne for å få den støtten og hjelp en trenger når noe uventet hender i livet, er stegene mot det som skal være "Den hjelpende hånd" et steg som en føler går i sakte kino med mye unødvendig motgang. 

Etter første møte med Nav, følte jeg at dette var en grunnløs frykt. Dette var en frykt som hadde satt seg i hode mitt, helt til jeg kom inn til min veileder hos Nav. Jeg gikk ut med løftet hode og pågangsmot mot en vei inn i arbeidslivet igjen. Dette i tro at det ikke måtte kjempes for å få godkjent søknad på noe så enkelt som dagpenger.

-jeg lider sammen med de ansatte

Det er ikke bestandig lett for de mange menneskene, veiledere og saksbehandlere, som skal følge et regelverk de selv også iblant kan føle å være urettferdig og firkantet. Det er jobben deres, på lik linje med regler mange andre har på sine arbeidsplasser. Det er bare så synd at de lokale Nav kontorene har for liten frihet til å vurdere hver enkelt sak de har på bordet, på en litt mer rettferdig måte. De skal stå foran mennesker de ofte kjenner, og bruke "Pisken" de er pålagt fra sin arbeidsgiver. Jeg misunner ikke disse menneskene som hver dag må gå på akkord med seg selv.

"Det som er problemet er at de NAV-ansatte er forpliktet til å følge lovverket uten sidesprang. Det er ikke lov å endre regler. Dette er også frustrerende for de ansatte da de også er "vanlige" mennesker som alle oss andre. En gammel regel sier: "Det er lov å bruke skjønn" - joda - men ikke der det foreligger offentlige lover og regler".

I dag er alle frustrasjoner lagt bort. Jeg har flere av de ansatte fra det lokale Nav kontoret som gode kunder i butikken. Resten av dere er også velkommen til min lille "Oase" i Hauggården. Velkommen inn når dere går forbi !


En ny start i egen butikk...

En video jeg la ut 4.januar 2022. 

Å tenke nytt - skape sin egen arbeidsplass

Når du blir arbeidsledig i godt voksen alder må en tenke nytt. Hva skal jeg gjøre for å komme ut i arbeid igjen når søknader på ledige jobber ikke gir resultater.

Tanken kan være skremmende, men veldig enkel. Starte egen arbeidsplass !

Hardt arbeid gir resultater

Først må du finne et lokale som er egnet for det du planlegger.

Du må hele tiden ha en plan før du gjennomfører dine tanker og ideer til et ferdig resultat. Du må ha tro på det du skal gjennomføre.

Beliggenheten må være tilpasset din forretningsplan

Meldingen jeg la ut på facebook uken  før åpning . Problemet var tiden mens pandemien herjet i Elverum. Jeg måtte begrense mennesker inne i butikken, og påskedagene ble tiden når dørene ble åpnet.

Drømmen har alltid ligget i bakhodet

Å starte for meg selv har alltid vært drømmen. Jeg har flere ganger gått runder med meg selv om jeg våger å satse, og om det er et liv laget for mine ideer og tanker.

Når du står arbeidsledig og ikke får napp i arbeidsmarkedet, er det naturlig å se tilbake på drømmer som aldri har blitt realisert. Skal en satse, var tiden inne for nettopp det nå. Jeg hadde ikke lange tiden for å bestemme meg. Lokalene var funnet, og en ferdig plan var nøye gjennomtenkt, både i hodet og på papiret. God planlegging er nøkkelen til å realisere drømmer. Dette ble en tid hvor søvn ikke ble prioritert...

Arbeidet gikk raskt unna

Med god hjelp fra min bror Tore som hadde forberedt det meste av inventaret hjemme, ble siste oppsetting og klargjøring gjort i butikken. uten hjelp av han hadde jeg hatt problemer

En ferdig disk som kunne ta imot kundene var nå på plass. Bak disken ble min syplass tilrettelagt. En god arbeidsplass var i ferd med å ta form.

det første som ble ferdig

Når du skal lage et galleri kombinert med systue kreves god planlegging. I galleriet skal det være stemning og god plass for å nyte bildene på veggen. Det skal være rent og pent. Ingen trådrester og rot skal skjemme ut stemningen i galleriet. Også ved systua er det sitteplasser som du kan slappe av i mens du venter.

Litt etter litt kom på plass - detaljer som er med å skape...

For å skape stemning må alt du setter inn passe sammen. Fra møbler, planter og annen stemning skapende innredning.

Igjen min bror Tore som har laget mye av tilbehøret du finner i galleriet. En hjelp jeg ikke kunne vært foruten, og en stor takk fra meg.

Alle gallerier har en plakett som forteller bakgrunnen til bildene du viser.

Det var en god dag når jeg fikk begynne innredningen av det som i dag har blitt en delikat og stilfull forretning med søm og galleri. Timene som er brukt kan ikke prises i penger. Slik er det når du lager ditt eget. Du blir ikke fornøyd før alt er på plass og fungerer bedre enn forventet. Hvor mange timer jeg har med planlegging og gjennomføring er det kun jeg selv som vet. Det var mange som lurte på hva jeg holdt på med når det var lys i lokalene hele tiden. 

Mange lurte på kombinasjonen systue/galleri. En merkelig kombinasjon. Søm har jeg holdt på med i hele min tid i butikk. Bilder har vært min store hobby i over 40 år. Derfor systue og galleri. Å kombinere tingene jeg er mest glad i å gjøre.

Kveldsstemning i galleriet. Slik du ser det fra utsiden.

En ny vegg med nye "Kunstbilder" kom opp sist uke.

Levende lys og blomster er med på å skape en lun og god atmosfære i galleriet. Skålen med konfekt står framme hver dag.

Galleriet er laget slik for at du skal kunne kose deg i hyggelige omgivelser

Mot disken der jeg sitter bak med søm

Når flaggene henger ute, er det bare å komme inn.

En liten godbit når du kommer inn. Fordi du fortjener det...

Noen av mine siste bilder som henger i galleriet.


til sist...

I dag kan jeg si jeg har den beste arbeidsplassen jeg kunne tenke meg. Jeg storkoser meg og setter umåtelig stor pris på når du kommer inn i butikken i Hauggården. Hadde det ikke vært for deg som kunde, hadde jeg fremdeles vært uten arbeid.

Jeg er så heldig få treffe igjen mange gamle kunder fra tidligere arbeidsplass. Dere har fulgt etter når dere trenger min hjelp. Dere skal vite at jeg er her for dere. Jeg står fremdeles til rådighet med målebåndet rundt halsen. I dag har jeg holdt på i halvannet år. Starten og slutten på dagen i butikken - en god kopp kaffe...

hilsen Viggo Bårdseng