- ingen trenger å betale for kjærlighet

01/05/2019

(forfatter ukjent)

Gode historier er det godt å ta vare på...også denne.

Kjærlighet ved første blikk

En bonde hadde noen valper han måtte selge. Han malte et skilt som averterte 4 valper til salgs, og spikret det på enden av gjerdet sitt. Mens han spikret opp skiltet kjente han noe som nappet i overallen. Han så ned og inn i øynene på en liten gutt.

"Unnskyld", sa gutten "Jeg vil kjøpe en av valpene dine".

"Vel" sa bonden mens han tørket sin svette nakke. "Disse valpene har flott premierte foreldre og koster veldig mange penger." Gutten så ned et øyeblikk. Så gravde han dypt ned i lomma, og dro opp en håndfull av mynter og sa: "Jeg har 39 cents. Er det nok til å ta en titt?"

"Selvfølgelig" sa bonden, og gikk bortover mens han plystret. "Kom, Dolly!" ropte han.

Ut av hundehuset kom Dolly løpende med fire hårete nøster hakk i hæl. Den lille gutten presset ansiktet sitt mot nettinggjerdet og gjorde store øyne.

Mens valpene nærmet seg gjerdet fikk gutten se en bevegelse ved hundehuset som fanget hans interesse. Sakte men sikkert stabbet det frem enda en pelsball, betydelig mindre enn de andre valpene. Den gjorde sitt beste for å holde følge med de andre.


"Den vil jeg ha!" sa gutten mens han pekte ivrig på det lille nøstet. Bonden satte seg på kne ved siden av gutten og sa, "Gutt, du vil ikke ha den valpen. Han vil aldri bli i stand til å løpe og leke slik som de andre valpene."

Den lille gutten gikk et skritt bort fra gjerdet, han bøyde seg og begynte og dra opp det ene buksebeinet. Da så bonden at gutten hadde stålskinner på hver side av leggen, som var festet til en spesiallaget sko. Gutten kikket opp på bonden og sa "Du skjønner, jeg løper ikke så bra jeg heller, og han der vil trenge en som forstår."

Med tårer i øynene, bøyde bonden seg ned og plukket opp den lille valpen. Forsiktig la han den i armene på den lille gutten. " Hvor mye koster den ?" spurte den lille gutten.

" Ingenting !" svarte bonden. "Ingen betaler for Kjærlighet!"

Ønsker deg en fortsatt fin 1. mai. 

Hilsen fra Viggo Bårdseng.