- en bok blir til
Av Viggo Bårdseng
I 2015 laget jeg boken, "Velkommen til Elverum - Elverum i bilder og tekst". Boken er på 60 sider, i høyglanset fotopapir, med mine egne foto med tekst om Elverum.
Det er mye en skal tenke på når en skal lage en bok om stedet en har vokst opp hele livet. Et sted er alltid i forandring, på godt og vondt. Jeg har hele tiden valgt å se det positive i alle forandringer gjennom mitt liv som Elverumsing. De negative sider gjemmer en bort i en skuff og lar de aldri komme tilbake.
Ønsker du boken, ta kontakt. Det ligger også et skjema nederst på siden som du kan fylle ut og sende meg.
- mitt eget verk
- planer og ideèr
Jeg satt inne en søndag i slutten av april i 2015 mens regnet ute fosset ned. Når jeg ikke kunne bevege meg ute for å ta bilder, satt jeg hjemme og studerte tidligere foto jeg hadde tatt. Der og da fikk jeg en idè om å lage en introduksjonsbok fra og om Elverum. Etter et innlegg på Facebook, hvor jeg luftet ideen og om det var noen som kunne tenke seg en slik bok - kom det mange positive tilbakemeldinger. Der og da ble starten på en intens jobbing for å tilrettelegge og lage denne boken.
- fra idè til handling
Første steg til å lage boken hadde jeg liggende på min egen pc. Alle bilder jeg hadde tatt gjennom mange år, lå pent og pyntelig på eksterne harddisker. Det gjaldt her å finne de rette bildene til mitt nye prosjekt. Som mange der ute vet, er jeg en person som ønsker handling med en gang - også i denne oppgaven. Jeg undersøkte mange leverandører og trykkerier som kunne trykke en bok i god nok kvalitet. Jeg ønsket en bok jeg kunne være stolt av i ettertid. Jeg ønsket å lage en bok som i ettertiden ville bli en liten "Minnebok" fra nåtidens Elverum.
- jeg presset meg selv hardt
Etter mye leting etter rett trykkeri, og et trykkeri som også hadde et program som jeg kunne bruke for å sette opp boken slik jeg selv ønsket, startet selve jobben med hvordan jeg ville presentere boken. Den skulle få et omslag som ville bli lagt merke til, og et valg av steder fra Elverum jeg ønsket å vise. Det skulle være en "Rød tråd" gjennom hele mitt prosjekt- bok.
Kommunevåpenet måtte så klart få en fin plassering i boken.
Trykkeriet jeg valgte til boken kjente jeg litt til fra tidligere. Et stort trykkeri i Nederland. At jeg valgte nettopp Nederland og ikke Norge, kom av det gode verktøyet de hadde for meg, til å sette opp min egen bok helt alene og uten hjelp. De hadde laget diverse trykksaker for meg tidligere. Men om de kunne levere en bok slik jeg ønsket, var noe annet. Dette ble spennende.
- arbeidet igang
Jeg hadde lagt et lite press på meg selv, da jeg ønsket å overlevere som gave, førsteutgaven av boken, til min mor Edel, som fylte år 21. juni samme år. Dette ble kort frist, når jeg startet prosjektet i begynnelsen av mai mnd. Elverum Bibliotek var en god samarbeidspartner for å finne ut av de historiske deler av boken. En telefon til biblioteket var nok til at de fant dokumentasjoner jeg måtte ha for å komme videre med boken. Jeg ringte biblioteket om morgenen, for så å hente bøker samme dag. Hjemme hos meg ble etter hvert et eget lite bibliotek Bøker lå utover hele stua og mitt kontor her hjemme.
Når jeg hadde funnet en del foto jeg ønsket å bruke, var tiden inne for å finne en tekst som passet. Dette ble en jobb som tok all min fritid fra tidlig morgen til sent på natt. jeg var på vanlig jobb på dagtid, men all tid fra jeg kom hjem, samt all tid før jeg startet på jobb gikk med til å lage side for side i boken. Et spennende arbeid, men tidkrevende arbeid. Når jeg ikke hadde alle bildene jeg måtte ha tilgjengelig på alle sider av boken, var det bare å ta turen ut for å fotografere det jeg manglet.
En litt morosam historie var når jeg ønsket bilde og tekst om "Piken i fossen", rett utenfor politihuset i Elverum. Med kamera over skulderen gikk jeg sent, men fremdeles med dagslys, ned til politistasjonen for å knipse bildene jeg måtte ha. Ikke tenkte jeg på å si ifra hvorfor jeg knipset i hytt og pine rett foran vinduene til politihuset. Etter en stund kom en litt streng, ung politikvinne ut og spurte hva jeg holdt på med rett utenfor vinduene til politiet. Fra tidligere kjente jeg de fleste i politihuset her på Elverum, og de kjente meg. Det var ikke i mine tanker å si ifra hvorfor jeg tok alle bildene rett utenfor. Jeg fortalte hva jeg holdt på med til den kvinnelige politikonstabelen, og hun bare smilte og gikk inn igjen. Hun forsto at bildene ikke skulle misbrukes, eller at jeg tok bildene inn gjennom vinduene hos politiet for å bruke de til andre ting. De jeg tidligere kjente på kammeret, var ikke der lenger - så jeg forstår reaksjonen til den unge kvinnen.
Det ble gode bilder, selv uten spesiell tillatelse fra politiet på innsiden.
Midtsiden i boken med Elverumsangen og bilde av Gamlebrua i solnedgang.
- snart ferdig
Etter hvert som arbeidet gikk fremover, var det midtsiden jeg lenge hadde hatt i tankene. Denne måtte være spesiell og fin. Valget ble et solnedgangsfoto med selve Gamlebrua som motiv. Teksten var soleklar i mine tanker. Elverumsangen med alle 3 vers. Ingen bok fra Elverum uten denne nydelige sangen.
Under hele denne tiden med side for side i boken, måtte jeg vise mitt arbeid til min mor. Hun gledet seg like mye som meg til å se et ferdig resultat om ikke lenge, og hun var godt fornøyd med sidene hun hadde sett underveis. Ikke viste hun at første eksemplaret skulle være en gave til henne på hennes egen fødselsdag om noen dager. Jeg sa heller ingen ting den dagen jeg sendte mitt prosjekt til Nederland for prøvetrykk.
Dette skulle bli en overraskelse til hennes dag. Hun stusset litt over at jeg ikke sa noe mer om boken til henne. Jeg som tidligere hadde fortalt alt om boken. Dette fortalte hun i ettertid.
- slutten
I flere uker hadde jeg holdt på med boken natt og dag. Etter hvert i prosessen ble det mye korrigeringer på plasseringer av sider og tekst. Jeg ønsket at boken skulle bli et lite og godt minne fra meg til Elverums innbyggere. Jeg hadde satt store krav til meg selv - noe jeg måtte, da dette var min første bok og en hyllest til byen jeg har vokst opp i. Jeg er stolt av byen jeg bor i. Jeg er stolt av å kunne vise til mange hundre foto fra gater og steder jeg løp gjennom når jeg lekte som barn. Dette er mitt eget lille "Barndomsparadis" Mitt Elverum.
For å gjøre enden av denne historien kort. Boken ble levert meg fra trykkeriet, 3 dager før min mors fødselsdag. Det var en gave jeg stolt kunne overrekke til min mor på hennes 87 års dag. Det ble litt ekstra tårer i øyekroken til mor denne dagen.
Boken fikk nesten 2 helsider i Østlendingen denne sommeren og høsten. Bare positive tilbakemeldinger har kommet. Ordfører Erik Hanstad reklamerte på sin Facebook side at det var "Et smykke av en bok", jeg hadde laget fra Elverum. Erik var en av de første som kjøpte boken.
Til sist i denne vandringen langs veien til min bok "Velkommen til Elverum", ønsker jeg å sitere noen av de siste ordene jeg skrev i boken:
Da er rundreisen i Elverum over for denne gang.
Timene jeg har brukt for å lage denne boken, har vært timer med mye smil og beundring for byen. Timer jeg har ruslet langs elvekanten av Glomma, i sentrum og i distriktene rundt, har vært en vandring med stolthet og ydmykhet for plassen som har vært mitt hjemsted i all tid.
Det er lett å se negative sider av en by du har vokst opp i. Jeg har heller lært å sette pris på alt det fine som er rundt meg. Jeg har hele tiden prøvd å se det positive i byens forandring gjennom alle mine år som Elverumsing. Jeg har lært å se etter muligheter i stedet for begrensninger i vår kjære by. Vi har mye å være stolt over. Vi har mange steder vi kan nyte stillheten når vi har behov for det.
Hilsen fra Viggo Bårdseng